Indeksfond – enkel og billig måte å spare i aksjer

Hva er et indeksfond?

Et indeksfond er et aksjefond som følger en bestemt børsindeks, for eksempel OSEBX (hovedindeksen på Oslo Børs) eller globale indekser som dekker store deler av verden. I stedet for at en forvalter prøver å plukke “vinneraksjer”, kjøper fondet ganske enkelt alle (eller et representativt utvalg av) aksjene i indeksen.

Målet er ikke å slå markedet, men å gi samme avkastning som markedet – til en lavest mulig kostnad.

Aktivt forvaltede fond vs. indeksfond

I et aktivt forvaltet fond forsøker forvalteren å slå indeksen ved å velge ut aksjer som forventes å gjøre det bedre enn gjennomsnittet. I et indeksfond følger man bare indeksen som den er.

Fordelen med indeksfond er at:

• Forvaltningshonoraret ofte er betydelig lavere.
• Du får bred spredning automatisk.
• Du slipper å ta stilling til enkeltaksjer og hyppige endringer.

Ulempen er at du aldri vil gjøre det bedre enn markedet – bare omtrent likt, minus kostnader.

Hvorfor kostnader er så viktige

Små forskjeller i årlig kostnad kan bety mye over tid. Et fond med 1,5 % årlig kostnad vil spise en stor del av avkastningen din sammenlignet med et indeksfond med for eksempel 0,2–0,3 %.

Når du ser på indeksfond, bør du særlig se på:

• Årlig forvaltningshonorar (total kostnad/TER).
• Eventuelle plattformkostnader hos banken eller nettmegleren.
• Valutakostnader hvis fondet er i utenlandsk valuta.

Hvilken indeks skal du velge?

Mange velger å starte med et globalt indeksfond som eier tusenvis av selskaper fra ulike land og bransjer. Dette gir bredest mulig spredning. I tillegg kan du vurdere:

• Norge-fond – indeksfond som følger Oslo Børs.
• Regionfond – for eksempel Europa, USA eller fremvoksende markeder.

For de fleste privatpersoner holder det lenge med ett eller noen få brede fond, i stedet for mange smale nisjefond.

Hvordan bruke indeksfond i sparingen din?

Indeksfond passer spesielt godt til:

• Langsiktig sparing – for eksempel pensjon eller “frihetspenger”.
• Månedlig spareavtale – jevne innskudd over tid jevner ut svingningene.
• Startportefølje – indeksfond kan være “grunnmuren” i porteføljen din.

Mange velger å ha hoveddelen av aksjesparingen i indeksfond, og eventuelt supplere med aktivt forvaltede fond eller enkeltaksjer ved siden av.

Hvilken konto bør du bruke til indeksfond?

I Norge er det vanlig å spare i indeksfond gjennom:

• Aksjesparekonto (ASK) – gir utsatt skatt og er laget for fond og aksjer.
• Investeringskonto/fondskonto – kan ha andre skatteregler og muligheter.
• Vanlig fondskonto i banken – helt greit, men ofte litt mindre fleksibelt.

Hvilken løsning som passer best, avhenger av tidshorisont, skattesituasjon og hvilke produkter du vil ha.

Fordeler og ulemper med indeksfond

Fordeler

• Lavere kostnader enn de fleste aktive fond.
• Enkel måte å få bred spredning.
• Krever lite tid og oppfølging.

Ulemper

• Du slår aldri markedet – du følger det.
• Noen indekser kan være tungt vektet mot enkelte bransjer eller land.
• Det kan være fristende å “fikle” selv om poenget er å være passiv.

Vanlige feil med indeksfond

• Bytter fond for ofte basert på kortsiktige resultater.
• Sprer seg på altfor mange fond som egentlig følger samme indeks.
• Stopper månedssparingen når markedet faller – når prisene faktisk er lavere.

Neste steg

Vil du komme i gang med indeksfond, kan du gjøre dette:

1. Bestem hvor stor del av langsiktig sparing som skal stå i aksjer.
2. Velg en nettmegler eller bank du vil bruke.
3. Finn ett eller noen få brede indeksfond med lave kostnader.
4. Sett opp en månedlig spareavtale du kan leve godt med over tid.

Les gjerne videre i disse guidene:

• Slik kjøper du aksjefond
• Bygg en enkel investeringsstrategi
• Aksjer for nybegynnere